Diabetes type 1 eller 2

Det er to hovedtyper av diabetes mellitus: type 1 og type 2. Felles for begge typene er at sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Type 1-diabetes krever at en tilfører kroppen insulin, mens type 2-diabetes vanligvis kan reguleres uten insulin.

Tekst: Marit Smith Sørhøy, Birgit Flaten og Wenche Heir (NDLA).

Hormonet insulin produseres i bukspyttkjertelen, nærmere bestemt i de langerhanske øyer. Insulin er med på å regulere hvor mye glukose vi har i blodet vårt. Som helsefagarbeider er det viktig at du kan observere og forebygge komplikasjoner hos pasienter med diabetes. Det kan være akutte komplikasjoner som er tegn på at blodsukkeret er for høyt eller lavt, eller det kan være sein- komplikasjoner som oppstår etter flere år med sykdommen.

Type 1-diabetes

Type 1-diabetes rammer oftest barn, ungdom eller unge voksne. Insulinproduksjonen er helt opphørt eller sterkt nedsatt. Symptomene kan komme plutselig på noen dager, og de kan være dramatiske.

Symptomer

• Blodsukkerverdien i blodet blir høy fordi sukkeret ikke transporteres inn i cellene, men lagres i blodbanen. Når sukkermengden i blodet når et visst nivå, begynner nyrene å skille ut sukker, og pasienten får sukker i urinen.
• Pasienten opplever sterk tørste fordi sukkeret i blodet binder til seg vann, og vann transporteres ut av kroppen med sukkeret.
• Hyppig vannlating oppstår fordi pasienten drikker mye for å kompensere for økt urinmengde, og fordi sukkeret trekker med seg vann ut av kroppen gjennom urinen. Fordi urinen inneholder sukker og blir «søt», gir den gode vekstvilkår for bakterier. Pasienten kan derfor få urinveisinfeksjon (cystitt). Et «søtt» miljø i underlivet kan føre til soppinfeksjon.
• Pasienten går ned i vekt. Når sukkeret ikke kommer inn i cellene, får ikke cellene dekt behovet sitt for energi og må hente energi fra lagrene i fettvevet. Forbrenningen av fett vil derfor øke. Pasienten blir kvalm, kaster opp og får magesmerter fordi han eller hun er «forgiftet» av sukker.
• Lite energi og tretthetsfølelse er et symptom som oppstår fordi det sukkeret kroppen skulle bruke til å lage energi av, forsvinner ut av kroppen med urinen. Når kroppen omsetter fett for å dekke behovet for energi i kroppen, dannes ketosyrer. Alvorlig insulinmangel påvirker også måten fett omsettes på, slik at mengden av ketosyrer øker kraftig. Disse syrene prøver kroppen å kvitte seg med gjennom lungene og nyrene.
• Pasienten puster da dypere og hurtigere. Tilstanden kalles Kussmauls respirasjon. Fra pusten og urinen lukter det aceton. Urinen inneholder også ketosyrer. Tilstanden kan uten behandling utvikle seg til en livstruende syreforgiftning.

Type 2-diabetes

De fleste diabetikere har type 2-diabetes. Sykdommen rammer helst personer over 40 år.

Symptomer

Symptomene er de samme som ved type 1-diabetes, men de er ikke så tydelige. De har ofte en gradvis og snikende utvikling fordi pasienten har en viss insulinproduksjon, og effekten av insulinet eller mengden av insulinet reduseres gradvis. Mange har type 2-diabetes uten å vite om det. Ofte oppdages sykdommen ved en rutinesjekk hos legen, eller fordi pasienten oppsøker lege på grunn av seinkomplikasjoner som for eksempel sår som ikke gror, urinveisinfeksjon eller at han eller hun føler seg sliten og uopplagt. Type 2-diabetes betegnes som en livsstilssykdom.

Akutte komplikasjoer

• Høyt blodsukker, hyperglykemi: Dette kan skyldes at pasienten har glemt å ta insulin eller tabletter, ikke har satt inn nok insulin i forhold til matinntaket, eller at insulinbehovet er blitt større enn vanlig på grunn av sykdom, feber, skade eller stress.
• Lavt blosdukker, hypoklykemi: Da er blodsukkerverdiene under 4 mmol/l.

Alkohol kan redusere blodsukkeret fordi leveren får problemer med å lage sukker. Inntak av alkohol kan også medføre at man ikke merker så godt at man får lavt blodsukker.

Senkomplikasjoner

Etter flere års sykdom kan diabetikere utvikle såkalte senkomplikasjoner. Senkomplikasjonen rammer særlig hjerte- og karsystemet, øynene, nyrene og nervene.

Årsaker

Årsaker til diabetes mellitus er enten mangel på hormonet insulin, at insulinet ikke har god nok virkning, eller en kombinasjon av de to faktorene.

Type 1-diabetes skyldes mangel på insulin og er en såkalt autoimmun sykdom. Dette betyr at immunsystemet angriper og ødelegger de cellene i bukspyttkjertelen (pankreas) som produserer hormonet insulin. Insulinets oppgave er å transportere sukker (glukose) inn i leveren og inn i muskel- og fettceller for lagring. På denne måten regulerer insulinet blodsukkeret. Når de insulinproduserende cellene blir ødelagte, opphører sukkertransporten inn i cellene, og sukkeret hoper seg opp i blodbanen. Blodsukkeret vil da stige. Normalt blodsukker skal ligge på mellom 5–7 mmol/l. Type 1-diabetes har en viss arvelig tendens. Type 2-diabetes skyldes at insulinet virker dårlig, eller at bukspyttkjertelens evne til å produsere insulin er redusert.

Type 2-diabetes er en såkalt livsstilssykdom. En livsstil med lite mosjon og dårlig kosthold øker risikoen for å utvikle diabetes type 2. Overvekt er med på å redusere kroppens følsomhet for insulin, slik at insulinet virker dårligere og blodsukkernivået stiger. I noen familier er det en viss opphopning av type 2-diabetes. Høyt blodtrykk og behandling med medikamenter som kortison, diuretika (vanndrivende) og betablokkere (hjertemedisin) kan øke risikoen for å utvikle diabetes type 2.

Behandling

Sykdommen kan ikke helbredes, men ved korrekt behandling kan symptomer og skadevirkninger minimaliseres.

Type 1-diabetes behandles med å tilføre kroppen insulin subkutant (under huden). Stoffet insulin brytes ned i mage og tarm, og derfor må insulin gis som injeksjon. Det er flere måter å sette insulin på, og det vanligste i dag er å bruke insulinpenn eller insulinpumpe. Med insulinbehandlingen kan pasienten leve et tilnærmet normalt liv. For å kontrollere at kroppen får riktig dose insulin må pasienten jevnlig kontrollere blodsukkeret.

Type 2- diabetes kan behandles med tabletter som øker produksjonen av insulin, eller som øker effekten av det insulinet kroppen produserer. Mange pasienter med diabetes type 2 behandles også med insulin-injeksjoner. Den aller viktigste metoden for å behandle type 2-diabetes er å forandre livsstil. Riktig kosthold og nok mosjon er tilstrekkelig behandling for en del pasienter. Når vi reduserer vekten, blir det enklere å behandle blodsukkeret, siden fettvev forbruker store mengder insulin. Mosjon bidrar også sterkt til å redusere blodsukkernivået og fettvevet. God informasjon til pasienten er en forutsetning for å lykkes med diabetesbehandlingen.