Publisert 23 juli 2021

Hvor du blir født og hvor du vokser opp, kan vise seg å ha betydning for din helse senere i livet. Forskning viser nå at barn som vokser opp på landet eller andre områder med mye natur, har lavere risko for å utvikle visse antistoffer og sannsynligvis også diabetes type 1.

Det er en gruppe finske forskere som har sett på risikoen for å utvikle diabetes type 1. Samtlige barn som inngår i den nylig publiserte studien, har genetisk risiko for diabetes type 1. Forskeren kartla barnas oppvekst, og brukte kjennetegn som mengde åkerlandskap, frukttrær, beitemark eller annen vegetasjon samtidig som de brukte både geografiske opplysninger og høyoppløste satelittbilder.

Kombinasjon av arv og miljø

Vi vet at genene er en viktig faktor når vi skal vurdere risikoen for å utvikle diabetes, men genene alene gir ikke hele svaret. Forskerne har tidligere sett mye på faktorer som virusinfeksjoner og tilsvarende som kan føre til autoimmune reaksjoner som igjen kan utløse sykdommen.

I den finske studien deltok drøyt 10 000 genetisk sårbare barn fra de ble født til de fylte 15 år eller eventuelt til de ble diagnostisert med diabetes. Det ble tatt jevnlige blodprøver for å påvise eventuelle antistoffer mot de insulinproduserende cellene. Deretter ble barna delt i to grupper basert på hvor de hadde bodd i sitt første leveår; en gruppe for de som hadde vokst opp i et bymiljø og en gruppe for de som hadde vokst opp i et landlig miljø.

Hygienehypotesen

Studiet viste at barn i den landlige gruppen hadde en signifikant lavere risiko for å utvikle diabetes enn barna fra den urbane gurppen. I løpet av forskningsprosjektet utviklet 271 av barna diabetes og ytterligere 384 utviklet antistoffer som kan være et forstadium til diabetes. Når forskerne analyserte oppvekstmiljøet, viste det seg at barn fra den landlige gruppen hadde 37 prosent lavere risiko enn barna som hadde vokst opp i bymiljø.

Forskerne tror at forklaringen ligger i det mangfoldet av bakterier, virus og andre mikroorganismer som finnes i et landlig miljø og som barna eksponeres for i sine første leveår. I et "sterilt" bymiljø får immunforsvaret færre utfordringer og blir ikke stimulert på samme måte.

Hygienehypotesen, altså at et sterilt oppvekstmiljø kan føre til svakere helse, ble først lansert som forklaringsmodell innen astma- og allergiområdet, men nyere forskning viser at denne hypotesen også kan forklare flere sykdommer og plager, herunder autoimmune sykdommer som diabetes type 1.

Les mer om forskningsresultatene i Diabetes Care July 2021 hvor studien er publisert.

Kilde: Diabetes Wellness Sverige og Diabetesportalen/Tord Ajanki

Lignende artikler