Publisert 10 august 2018

Professor Nils Welsh har forsket på diabetes siden 1983, da han under tredje semester på medisinstudiet begynte med forskning. Faren hans var forsker, noe som inspirerte ham. Men at han begynte å forske på diabetes var nok bare en tilfeldighet. Hans spesialitet innen diabetes er hvordan de insulinproduserende betacellene skades og dør ved diabetes.

Nils Welsh, professor innen molekylær infeksjonsforskning ved Biomedisinsk senter i Uppsala og en av Uppsala-forskerne i EXODIAB, det store samarbeidsprosjektet mellom Lunds Universitets Diabetessenter og diabetesforskere ved Uppsala Universitet, disputerte ved Uppsala Universitet i 1990, og har siden fortsatt med preklinisk diabetesforskning.

Hva har du kommet fram til i din diabetesforskning?
– I midten av 2000-årene oppdaget vi at en tyrosinkinasehemmer (imatinib) beskytter betaceller mot skade og stress. Vi så også at imatinib beskytter mot diabetes hos forsøksdyr. Mer spesifikt ser imatinib ut til å fungere både mot diabetes type 1 og type 2 hos forsøksdyr. Interessant nok finnes det tegn på at stoffet også har gunstige effekter ved diabetes type 1 og type 2 hos mennesker. For tiden gjennomføres en undersøkelse i USA der imatinib administreres til pasienter med diabetes type 1 for å se om sykdomsforløpet påvirkes. Det skal bli spennende å se når studien er fullført om legemiddelet virkelig fungerer eller ikke. Medikamentet imatinib er egentlig en ny og moderne kreftmedisin, som effektivt kurerer visse typer kreft. Derfor er det litt overraskende at det også kan ha gunstige effekter på diabetes. Imidlertid har vi sett at imatinib kan påvirke andre ting enn kreft, som for eksempel betennelser, autofagi og metabolisme, og at dette kan forklare hvorfor blodsukkernivåene blir normalisert hos diabetikere. Målet med min forskning akkurat nå er å fastslå nøyaktig hvordan imatinib virker i forbindelse med diabetes. Hvis vi får vite det, vil vi forstå sykdomsprosessen ved diabetes bedre, og da øker muligheten for å utvikle andre nye legemidler, som er enda mer effektive enn imatinib.

Hvordan ser det ut angående diabetes i fremtiden?
– Jeg har nå holdt på i mer enn 30 år, og så langt har det ikke gått fort fremover. Men man må ikke gi opp håpet; Plutselig kan det virkelig løsne.

Er vi nær en kur?
– Vanskelig å si.

På hvilke områder innen diabetes bør vi satse mer?
– Det er fortsatt svært uklart hvordan diabetes oppstår, så det er viktig å fortsette med og kanskje til og med øke fokuset på grunnforskning.

Hva synes du har vært den viktigste fremgangen innen diabetesforskning?
– Det var nok da Banting og Best oppdaget insulinen.

Tekst: Ann Fogelberg
Foto: Uppsala Universitet

Lignende artikler